For noen år siden kjørte jeg et forprosjekt for en kunde. Vi skulle bygge en strategi for dem, analysere konkurransebildet, og gi noen tydelige føringer for hvor de skulle bevege seg videre med internett som - for dem - en ny kanal.
Det viste seg at bransjen var håpløst langt bak. Dette var ca 2008, men de av konkurrentene som var på nett hadde siter som så ut som 1997. "Under construction" var mye brukt, kan man si.
First mover
Vi presenterte våre funn, og viste til at her hadde de store muligheter til å "ta" markedet. De kunne være first mover og ta kunder fra konkurrentene. De jobbet i en bransje som egnet seg godt for web, med gode muligheter for å knytte egne og andres kunder tett til seg gjennom verdiøkende tjenester.
Presentasjonen gikk strålende. Etter hvert som vi kom lenger ut i presentasjonen, smilte admini
strerende direktør mer og mer, han lente seg tilbake og hvilte hodet i hendene bak hodet. Vi kunne se at han hadde forstått og sett det enorme potensialet. Trodde vi.
"Ingen andre gjør noe"
For etter presentasjonen sa han: "Kjempebra! Dette var akkurat det jeg håpet på. Siden ingen andre har gjort noe på nett, så behøver ikke vi gjøre noe heller. Vi er en bransje som ikke behøver å være på nett." Så sparket han oss ut.
Med haka nede på knærne lusket vi ut av lokalene og skjønte ikke hva som hadde skjedd. I ettertid ser vi at han så etter bekreftelse på å slippe å legge penger i en ny kanal, ikke en bekreftelse på at han måtte gjøre det. Og alt han hørte var at "ingen andre gjør noe, så dette er bare tull."
Tenker du slik også?
Jeg opplever - mulig jeg tar feil - men jeg opplever at mange selskaper og personer i Norge tenker på samme måten. "Ingen andre leverer over natta, så da slipper jeg unna også". "Ingen andre har gratis frakt, så da behøver ikke jeg ha det heller." "Jeg synes ikke våre konkurrenter er spesielt flinke til [...], så da behøver heller ikke vi [...]."
Mange av oss - det gjelder sikkert ikke deg - men mange av oss virker som leter etter grunner for å ikke gjøre noe. For å slippe å fornye oss. "Kan vi ikke bare leve på oljen da?"
Problemet er bare at ting kommer til å komme. Selv om ingen annen (av de store) selger matvarer på nett, så vil det komme. Selv om ingen andre (i din bransje) opererer med gratis frakt, så kan det komme. Og selv om ingen andre leverer over natta til Tromsø, så kan det komme aktører som plutselig en dag gjør det. Og da har du dårlig tid.
Norge opplever i dag en stor handelslekkasje, og nordmenn handler ca halvparten av varene sine på utenlandske nettsteder, skal vi tro Industry Analyst Vidar Falkenberg i Google Norge (noe avhengig av hva du regner som "utenlandsk nettsted" [red. adm]). Det utgjør 15 milliarder kroner per år. Norge lekker som ei sil! Og jeg mistenker at du også gjør det.
Tør du sitte stille og håpe at ingen skal finne løsningen som du allerede ser?
Hva skjedde?
Det tok 3-4 måneder. Så ringte tidligere omtalte administrerende. "Øj! Nå har den største konkurrenten vår bytta nettsidene sine. De er rålekre, med all den funksjonaliteten dere skisserte tidligere! Nå nå vi bare kjøre på og få opp våre!" Det er kanskje godt å kunne si "hva var det jeg sa?!," men det er mest frustrerende. Vi kunne ha tatt posisjonen. Vi kunne ha hjulpet kunden tidligere. Nå hadde vi gått videre. Kapasiteten var makset. Oppstart ble forsinket, og nå måtte vi jobbe etter brannslukningsmetodikken. Det blir sjelden veldig bra.
Og kunden lakk kunder raskt - en skade som unektelig ville ta tid å rette opp igjen.
Sover du godt om natta, vel vitende om at ingen andre har grepet muligheten enda? Her er et tips: Stå opp, og grip muligheten. Eller mulighetene. Fordi det er nå du har sjansen til å skaffe deg forspranget du behøver. I morgen kan det være for sent.
Lykke til!
Har du liknende erfaringer, må du gjerne dele nedenfor!